Det har gått 15 år siden sist byderbyet ble spilt i serien. Oppmøtet og trøkket på cupkampene som har vært spilt siden vitner om at disse kampene betyr mye, men det er noe annet når det er divisjoner mellom lagene. Mange har kommet til siden den gang og har aldri opplevd den spesielle derbystemningen, så hva er det som venter? Hvorfor begynte folk å snakke om byderbyet med en gang siste straffe var skutt i kvalikkampen på Intility i desember?

Byderbyet er den største kampen

Både Kim Holmen og Freddy dos Santos var i Skeid som juniorer. Der la de grunnlaget for hvor viktig byderbyet er for dem i dag.

- Vi hadde jo rivalisering med Lyn gjennom oppveksten, Hassan El Fakiri, Tommy Nilsen og Kjetil Wæhler var jo våre argeste rivaler. Jeg får ofte spørsmålet om hva som er størst av Vålerenga – Lillestrøm og Vålerenga-Lyn og for meg er det Lyn, rett og slett fordi jeg aldri møtte Lillestrøm som ungdom. Byderbyet er noe av det største i Norge for meg, sier dos Santos.

- Da jeg var junior i Skeid og spilte kvartfinale i NM mot Lyn ga treneren oss en skikkelig tale om øst mot vest. Jeg kommer fra Vestli og i oppveksten var Vålerenga laget å slå. Da ble det lett å bli Lyngutt og hate Vålerenga da jeg fikk sjansen til å spille for Lyn i Tippeligaen. Tilhørigheten til de to sidene av byen gjør det nok lett for mange utenfor Bastionen og Klanen å velge side utifra hvor de føler de hører hjemme. Det er lite som kan sammenlignes med Lyn – Vålerenga i Norge, og ingen andre byer her har det samme, sier Holmen.

Egne minner

Kim har mange gode minner fra byderbyene og forteller om en følelse av uovervinnelighet før kampene.

- Vi visste bare at dette går vår vei uansett, man hadde ikke den følelsen mot noen andre. Vi kommer til å vinne, i worst case uavgjort.

Kim ble matchvinner to ganger, men den aller beste følelsen var før avspark:

- Det som gir mest frysninger er når du står i tunellen og hører intromusikken til DJ Stein H, så kommer du ut og ser tifoene og kjenner koket. Den forventninga når du står og venter inne i tunellen, det er kanskje det beste minnet selv om de målene jeg scoret er ganske høyt oppe de også.

Alt godt har en ende, og Holmen var med da Lyn til slutt måtte bite i det sure eplet:

- Vi lå jo med knukket rygg. Jeg skulle ønske den kampen aldri hadde vært spilt. Vi hadde ikke sjans, og det å oppleve da at Vålerengafans har tatovert datoen for kampen. Det irriterer meg med den kampen der hvor det på en måte ikke var fair match, alle de andre gangene var jo mye mer gøy.

Freddys minner er ikke like lystelige:

- Totalt er jo ikke følelsen noe god, men det var jo enkeltøyeblikk som var gøy. Opplevelsen i seg selv med rammen og atmosfæren så er det jo mer gøy å spille mot Lyn enn et eller annet lag fra Vestlandet som ikke har med seg noen tilskuere. Det kribler ekstra når du står der før kamp, det har vært bygd opp til det i forkant med skriverier på forhånd og folk i nabolaget ditt bryr seg og det er jo de kampene du synes det er gøy å spille også. Akkurat når du står i spillerslusa der så er det ganske spesielt, du vet at det venter to fete tifoer og masse folk. Resultatene preget oss nok selv om vi ikke innrømmet det da. Noen ganger var Lyn best, og det var fortjent, men andre ganger var vi klart best, allikevel ble det uavgjort eller Lyn vant. Det var enorme kamper først og fremst fordi det er byderby og det betyr litt mer enn tre poeng.

Han var riktignok skadet til den kampen, men Freddy var med da Vålerenga vant:

- Jeg har vært med og slått Lyn med Skeid, men for Vif ble det alltid stang ut. Da var det deilig å bli kvitt det spøkelset som det ble kalt. Jeg synes jo de spøkelsegreiene kom litt tidlig. Greit nok at det var mange kamper, men når man teller de 21 åra det ikke var kamp så kan vi vel også si det er 15 år nå.

Forskjellige utgangspunkt

For Lyn som har vært gjennom konkurs og tretten år i gjørma er det naturlig nok stort å få spille byderbyet igjen.

- Målet i år er å holde plassen, sier Kim Holmen og legger til:

- Men OBOS-ligaen er ofte jevn og alt kan skje. Hvorfor ikke rykke opp en gang til?, ler han.

For Lyn er det en ekstra bonus å få møte erkerivalen etter to strake opprykk.

- Da Lyn rykka ned var det også et stort tap for Vålerenga og for norsk fotball. Det kommer til å bli et mediekjør som de gutta ikke er vant til. Når du ikke har opplevd det kan du ikke forberede deg på det. Noen lever og ånder for de store matchene. Jeg var en sånn spiller. Det blir veldig spennende å se hvem som takler den anledningen og er på sitt beste den dagen.

For Vålerenga er det annerledes, de har havnet i denne situasjonen etter et nedrykksjokk og har budsjett og ambisjoner som tilsier raskeste vei opp igjen.

- Alt annet enn opprykk er en katastrofesesong, sier Freddy.

- Allikevel tror jeg klubben er superglad for disse oppgjørene. Hvis man skal gå gjennom en sesong hvor alle kamper er like viktige så må man klare å skape et innhold som ikke ligger der. Nå kan du allerede fra start av med Stabæk i kamp tre og Lyn i kamp fire få en boost med mediaoppmerksomhet og tilskuere. 20. april kan bli Norges best besøkte kamp i 2024, og det hadde vært veldig kult hvis man fikk til. Det gjør jo også at OBOS-ligaen får en annen tyngde.

Hvordan blir det i år?

- Lyn kommer fra mye medgang og stang inn. Jeg tenker ikke at Vålerenga er favoritt i disse kampene selv om vi kommer fra vår lengste periode i øverste divisjon gjennom historien og Lyn kommer nedenfra. Jeg tror det blir utrolig kule kamper. Det kan bli blant de kampene i norsk fotball i år med mest trøkk, og jeg håper og tror at det blir en fantastisk opplevelse. Ullevaal gir en god ramme, det at supporterne står mot hverandre er bra, så lydmessig og stemningsmessig gir det en bedre ramme enn Bislett, sier den tidligere Vålerenga-spilleren.

- Jeg ble så glad for at den kampen er på Ullevaal, det er der den kampen hører hjemme. Det blir som en cupfinale. Alle som har den minste lille følelse av at Lyn eller Vålerenga er litt gøy å se på, de må bare komme. Det kommer til å bli en helt sinnsyk opplevelse, avslutter den gamle turneren og Lyn-spissen.